Skrevet av Administrator
Bildekvalitet digitale flyfoto 

Digitale skråfoto er et produkt som er i ferd med å revolusjonere bruk av flyfoto i forvaltning og planlegging. Dette er imidlertid et produkt uten definerte standarder for bildekvalitet, og spesifikasjoner forøvrig. Resultatet er at tilbud ofte blir sammenlignet direkte på pris – uten nærmere sammenligning av produktet forøvrig. Det er ofte like misvisende som å sammenligne pristilbud på et 1:50.000 kart med tilbud på et 1:250.000 kart. Det sier seg selv at en kartdekning i 1:50.000 har mer detaljer og høyere pris. Dette dokumentet er satt opp for å gi våre kunder en innføring i digitale bilder generelt og digital bildekvalitet på flyfoto spesielt. 

Hva er et digitalt bilde?
Et digitalt bilde består av mange tusen bildepunkter med forskjellig farge satt sammen til et bilde, på lignende måte som vanlig fotografisk film består av korn. Når bildet vises på en PC-skjerm vil punktenes farge lyse opp hver sine områder på skjermen med hver sine farger. Til sammen utgjør alle bildepunktene det bildet vi oppfatter som et hele. 

Hva menes med bildestørrelse?
 
Størrelsen på digitale bilder bestemmes av antallet punkter som bildet består av. Bildestørrelsen beskrives som antall bildepunkter i høyde x bredde. Størrelsen benevnes i pixel som betyr bildepunkt. F.eks vil et bilde som beskrives som 480 x 600 pixel, rett og slett bestå av 480 bildepunkter i høyden og 600 bildepunkter i bredden. 

Størrelsen på et digitalt bilde avhenger av antall pixel bildet består av. Når du ser på et bilde på en PC vil bildet utgjøre et visst antall megabytes (MB) i datamaskinens minne. Antall megabytes i minnet avgjøres direkte av antall pixel: 

Et bilde på f.eks 17 MB vil inneholde 33% færre bildepunkter enn et bilde på 22 MB og dermed 33% mindre informasjon. Hvis bildene har samme motivbredde vil bildet på 17 MB fremstå som mer grovkornet enn bildet på 22 MB. Man kan sammenligne dette med vanlige fotografier tatt med grovkornet film sammenlignet med bilder tatt med finkornet film. Bildene tatt med finkornet film blir mer detaljerte under like forhold for øvrig.
 

Hva er mest utslagsgivende for digital bildekvalitet?
Som nevnt over, består et digitalt bilde av mange bildepunkter. Det som er mest utslagsgivende for bildekvaliteten er hvor små detaljer man kan se på bildet – det man kan kalle ”detaljoppløsningen” i bildet. Denne kan lett regnes ut som motivbredden delt på antall bildepunkter:

Detaljoppløsningen = Motivbredde / Antall bildepunkter i bredden

Eks. 1: Motivbredde 500 meter, oppløsning 2000 x 3000 pixel.
Detaljoppløsning = 500 m / 3000 pixel = 16 cm 

Eks. 2: Motivbredde 250 meter, oppløsning 2000 x 3000 pixel.
Detaljoppløsning = 250 m / 3000 pixel = 8 cm

To bilder som består av det samme antall bildepunkter kan med andre ord ha svært ulik kvalitet, avhengig av motivbredden. I eksempelet over vil bildet med motivbredde 250 meter fremstå som klart mye mer detaljert enn bildet med motivbredde på 500 meter. Hva som er optimal detaljoppløsning avhenger av målsetningen med bildene. 

Hvordan oppnå optimal bildedekning av et område?
Det er rimeligere å dekke et området med få bilder, men ikke alltid optimalt. Særlig i kuperte områder og bykjerner vil det med færre bilder pr kvadratkilometer lettere oppstå ”blindsoner” bak åsrygger og bygninger. Jo flere bilder som dekker området, jo mindre er sjansen for at områder kommer i blindsone. Du bør også ha definert en ideell overlapping mellom bildene, evt. definert om du også vil ha fotografert områdene fra flere sider.
Erfaringsmessig bør overlappingen mellom bildene våre 40-60% både i høyde og bredde. Dette for å sikre at alle deler av et området kommer innenfor ideell fotoavstand med en god nok detaljoppløsning. Man kan selvfølgelig pine ned overlappingen til et minimum, men det man sparer i antall bilder og pris forsvinner raskt ut igjen i et dårligere bildemateriale, med flere blindsoner, større sjanse for uforutsette gap mellom bildene og en stor del av området dekket med dårligere detaljoppløsning enn ønskelig. 

Hva menes med bildets arbeidsområde?
Skråfoto vil ha lavere detaljoppløsning jo lenger opp på bildet man ser, fordi avstanden fra fotostedet øker. Det er dermed ikke hensiktsmessig å bruke hele dekningsområdet for bildet, men kun den nederste delen der terrenget er nærmest. Videre vil eiendommer og hus som ligger i sidekantene av bildet være bedre dekket på tilstøtende bilder, forutsatt at overlappingen mellom bildene er ideell. Utfra disse forhold defineres bildets arbeidsområde som den delen av et aktuelle bildet som er hensiktsmessig å bruke. Dette vil naturlig nok avhenge av en rekke faktorer, og det kreves lang erfaring å definere et bildes arbeidsområde riktig. 

Stadig flere GIS-programmer har muligheten til å legge inn bildets dekningsområde (dekningspolygon). Dersom man legger ut hele bildet som et dekningsområde, sier det seg selv at en stor del av dette polygonet ikke er relevant, men tvert imot direkte misvisende. GIS-brukeren trenger eksakt informasjon om hvilke skråfoto som dekker et bestemt område med god oppløsning – og ikke alle bildenes totale dekningsområder. Derfor er det bildets arbeidsområde som er relevant som dekningspolygon og ikke bildets totaldekning. 

Sett i sammenheng med optimal overlapping, er det kritisk for å få en god bildedekning at både overlappingen er tilstrekkelig og at bildenes arbeidsområder er riktig definert.
 

Hva betyr antall farger i et bilde?
Et digitalt bilde for PC er på mange måter bygget opp på samme måte som f.eks et TV-bilde. TV-bilder består også av mange enkelt-punkter, med den forskjell at disse er bygget opp av punkter kun i de tre primærfargene, mens hvert av punktene i et PC-bilde kan ha mange millioner farger. 

Vårt øye er i stand til å oppfatte svært små fargevariasjoner. Jo flere farger et bilde kan bruke til å gjengi motivet, jo flere detaljer vil man kunne fange opp. Fargedybde måles i bits, og 32 bits fargedybde har større mulighet for variasjon enn 24 bits. Det er originalopptaket som bestemmer fargevariasjonen og dermed bildekvaliteten. Inntil videre har fortsatt vanlig film større fargefølsomhet enn selv de beste digitale kameraene. Dette gjelder spesielt i de lyseste partiene og i skyggepartiene i et motiv, og særlig begge disse i kombinasjon.
 

Bildekvaliteten avhenger også av filtype og pakking.
Fra orignalopptaket av bildene til den siste lagringen av bildefilene er det en kjede der hver behandling av bildene kan redusere bildekvaliteten. Det er det svakeste ledd i denne kjeden som bestemmer kvaliteten. Digitale bilder kan lagres som en rekke ulike typer filer. Det vanligste for fotografier er jpg-filer. En jpg-fil kan pakkes til ulike filstørrelser. Jo ”hardere” man pakker bildet, jo mindre blir lagringsstørrelsen, men jo dårligere blir samtidig bildekvaliteten. Det anbefales at man velger høy bildekvalitet og dermed større filer, når målsetningen er å beholde mest mulig informasjon i bildene. 

Hvilke andre tjenester må medfølge produktet?
Dersom man bare har noen få flyfoto klarer man å holde oversikt over dem. Når totalantallet bilder overstiger 10-20 begynner det å bli vanskeligere. Det er derfor vesentlig å ha et system for å finne fram til rett bilde. Dette kan være alt fra program for adresse- og matrikkelsøk til mer avansert integrasjon av bildene i et geografisk informasjonssystem (GIS). 

For å integrere bilder i GIS må det medfølge en datafil med geografisk stedsinformasjon i standard filformat som ditt GIS-system leser, som f.eks SOSI- eller ESRI Shape-format. Datafilen må inneholde de geografiske koordinatene til bildets tyngdepunkt og helst også koordinatene for bildehjørnene (polygonet). I tillegg bør informasjon som flyhøyde og fototidspunkt følge med. 

Det er mange flere enn du tror som kan ha nytte av direkte tilgang til bildene. De færreste i en organisasjon har tilgang til GIS-verktøy, fordi GIS-lisenser er dyrt. Derfor bør det også medfølge programvare for søk på f.eks adresse og matrikkelnummer (Gårds-/Bruksnummer) som alle kan bruke. Sjekk også om dette er programvare som fritt kan brukes av alle i organisasjonen. Får du dessuten hjelp til å installere bildene og programvaren? 

Som alltid gjelder det også her: Skaff deg referanselister og sjekk disse! Du er ikke tjent med å være prøvekanin for noe som kanskje ikke fungerer.
 

Får du bilderettigheter du kan leve med?
Flybilder er som andre fotografier underlagt åndsverksloven. Hva du kan bruke bildene til begrenses av brukerbetingelsene til den leverandøren du velger. Disse betingelsene varierer sterkt fra leverandør til leverandør. Ofte kan selve bildeprisen virke lav, mens du må betale ekstra for å bruke bildet til f.eks annonser og pressemateriell. Noen leverandører tillater overhodet ikke noen distribusjon av digitale bilder, mens andre har mer liberale rettigheter. 

Vær sikker på at du har fri bruk av bildene på alle formater internt i organisasjonen. Vær også sikker på at du kan bruke bildene både i presse- og brosjyremateriell og i et begrenset omfang på internett. Allt dette må nedfelles i brukerbetingelsene i den endelige kontrakten/avtalen du skriver med leverandøren.
 

Hvordan sikre seg den kvaliteten man er lovet?
Siden digitale bilder er digital informasjon som er vanskelig å spore og etterprøve, bør man sørge for å ha full kontroll på hva man er lovet i forhold til det endelige bildematerialet man får levert. Det anbefales at man sørger for å få demobilder på en egen CD-rom sammen med tilbudet, slik at man har dette som sammen­lignings­grunn­lag senere. Kvalitetssjekk av flyfoto bør være like naturlig som ved enhver annen leveranse. 

Hvordan spesifisere bildekvaliteten?
Ut fra alt som er nevnt ovenfor kan man enkelt sette opp en kravspesifikasjon til bildematerialet man ønsker. Definer først målsetningen med bildene: Hva skal bildene brukes til – skal de kun vise en grov oversikt av et større område, eller skal de brukes til innhenting av detaljerte opplysninger? Utfra dette kan man definere ønsket motivbredde, og detaljoppløsning. Enhver seriøs aktør vil kunne sette opp en tilbuds-spesifikasjon som denne:

Forslag til elementer i en tilbuds-spesifikasjon:
Målsetning Beskriv kort hva bildene skal brukes til.
Dekningsområde Angitt i kvadratkilometer og stedsnavn, medfølgende kart.
Detaljoppløsning Krav til detaljoppløsning i bildet i cm.
Overlapping/retninger Gjennomsnittlig overlapping og evt. dekning fra flere sider for å unngå blindsoner.
Motivbredde Antall meter motivbredde.
Antall bilder Pr kvadratkilometer (følger av ønsket motivbredde og overlapping/dekning over).
Bildestørrelse Antall bildepunkter høyde x bredde i pixel (kryss-sjekk av detaljoppløsningen).
Filstørrelse Antall MB når utpakket i datamaskinens minne (kryss-sjekk av bildestørrelsen).
Originalmedium Digitalt kamera eller vanlig film.
Fargedybde Antall bits fargedybde og antall farger, i de leverte bildene og i originalmaterialet.
Tilleggstjenester Definert hvilke geografiske stedsdata/bildekoordinater som medfølger og fil-format.
Brukerbetingelser for bildene.
Programvare for adresse- og matrikkelsøk.
Lisensbegrensninger for programvaren.
Hjelp til installasjon av bildene.
Referanser Liste over referanser, med navn på kontaktpersoner og telefonnummer.
Eksempel-/demobilder På CD-rom, for etterkontroll av leveransen.

Share
Monday the 20th. Design by QualityJoomlaTemplates
Powered by Joomla

©